Hope this could revolutionize the Norwegian aquaculture industry – Dagbladet.no

(Dagbladet): Salmar-owned Ocean Farming away with the first eight of the Government’s so-called development concessions within the aquaculture industry.

– It’s a milestone, and a follow-up of research permits we have had until now, says Fisheries Minister Per Sandberg (FRP) to Dagbladet.

The industry has for years struggled with major problems with disease, lice and escapes. Especially the last two are a great threat to the Norwegian wild salmon, and the origin of one of the greatest environmental conflicts in Norway today.

READ ALSO: Catches plunges in “the world’s best salmon river” – now fear they Sandberg growth plan

Seagoing cage

Government target for Norwegian Livestock will increase fivefold by 2050, but not unconditionally. The Fisheries Minister has been clear that the industry must overcome his problems before he will allow growth.

One of the techniques, these new development licenses. They only on condition that the applicant comes up with brand new technology before they get new licenses.

SalMars concept is an entirely new type of pen that can be used much further out to sea – and which it is hoped will decrease the danger of pollution, lice and escape harms fjords.

on its website, the company describes the concept as a new technical solution which is based on “the best of Norwegian industry in the farming and offshore oil technology.”

The solution, according to companies in which a “slack rooted submergible cage with a solid structure that floats stably in havnære areas with depths of 100 to 200 meters, where the aqua biological conditions are optimal for breeding the fish’s premises”

The purpose with ocean netpens is that it can be put to use in new and more exposed sites.

“Ocean Farming have using proven design principles from the oil industry, combined with a thorough knowledge of aquaculture, developed a new type of aquaculture facility for Fisheries Directorate, represents innovation,” writes Fisheries about the project, which the company itself invests NOK 690 million in.

Seven other applicants

Several other companies have also filed applications for development permits. Among other things, proposes company Nordlaks concept Havfarm while AkvaDesign proposes a type of closed tanks at sea, NRK writes.

– There are seven other companies with applications to the Directorate of Fisheries, each of which is interesting. When you then additionally get free establishment on land of hatcheries and correlate this with the new production areas (the government has proposed to divide the coast in regions with a traffic light system which is determined by the amount of lice journ.anm), I have very great faith this, says Sandberg.

Optimistic

He has previously said to Dagbladet he believes the threat of sea lice and escapes in the industry can be story about two to three years, and strongly believe that the industry itself takes responsibility for cleaning up.

In order to encourage companies to seek shared development concessions out free to begin with. Since – if the company is successful with the project – getting the offer to purchase licenses for 10 million Norwegian krones.

‘; }); $ ( ‘#related – + WoId +’ div.related_items’). Html (items); //saveElementAjax(Ext.get(woId)); }; $ (Document) .ready (function () {// if ($ ( ‘#docs’). Find ( ‘. Related container’). Size () == 0) $ .ajaxSetup ({cache: false}) ; $ .getJSON ( ‘http://www.kjendis.no/2.0/lib/relatedarticles.functions.php5?jsoncallback=?’, {limit: 4, tags: ‘news’, id: 123, articleID: 43328718} , fetchRelatedArticles);});

Will equate sperm and eggs – NRK

Biologisk materiale fra kvinner og menn bør behandles likt, mener Lene Vågslid (Ap), stortingsrepresentant for Telemark.

Foto: Stortinget

– Det bør være likt for menn og kvinner. Jeg ser ikke noen god grunn til at man skal behandle biologisk materiale av kvinner annerledes enn fra menn, så det burde absolutt være tillatt med eggdonasjon i Norge, slik det er i våre naboland, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap).

Hun får støtte fra Hans Ivar Hanevik, overlege og avdelingsleder ved fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark.

– Jeg personlig mener at vi bør tilby eggdonasjon i Norge. Vi kan ta godt vare på pasientene og tilby dem trygg og sikker behandling, slik at de som er i en sårbar situasjon slipper å gå ut i det som kan være et vanskelig kommersielt marked, sier Hanevik.

– Frustrerende

Hanne Johansen, lab-ingeniør ved fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark undersøker sædprøver.

Foto: Susanne Flølo / NRK

I Norge er det etter bioteknologiloven ulovlig med assistert befruktning ved eggdonasjon. Sæddonasjon er lov.

– Vi forholder oss til norske lover, og det er sånn det skal være. Men det som kan være frustrerende er at teknologien og feltet går veldig raskt fremover, mens lovene har en tendens til å henge litt etter. Da er det frustrerende å måtte si til pasientene våre, som er veldig oppdatert og belest på hva som tilbys i den vide verden, at vi dessverre ikke kan tilby det her til lands, sier Hanevik.

Stadig eldre førstegangsfødende

SSB skrev 19. februar at det fødes færre barn, og at alderen på førstegangsfødende stadig stiger. Offentlig støtte til prøverørsbehandling frafaller når kvinnen fyller 40 år. Hanevik kaller det et paradoks at samfunnspress som fører til stadig eldre førstegangsfødende, igjen kan føre til infertilitet.

– Det kan bety at kvinner som har lange utdanningsløp og som ønsker å få seg jobb og en trygg plass i karrieren, i praksis må henvende seg til private klinikker for å få prøverørsbehandling.

Juridisk sett finnes det ingen øvre grense for hvor lenge prøverørsbehandling kan tilbys hos private klinikker.

– Det er økende risiko for svangerskapskomplikasjoner når pasienten har økende alder, men så vidt meg bekjent er det ingen spesiell “cut off” på 40 år, så akkurat hvor den grensen kommer fra må du nesten spørre politikerne om, sier overlege Hanevik.

For dyrt og for få

Lene Vågslid forstår aldersproblemstillingen.

– Det kan absolutt være en grunn til å diskutere det, men jeg mener at hovedutfordringene i fertilitetspolitikken i Norge i dag er at det er altfor dyrt, og man burde ha mulighet til flere forsøk enn de tre som man får dekket av det offentlige i dag, avslutter hun.

Pentagon: – North Korea has no technology to attack the United States – ABC News

The reason is that the North Koreans, according to the Pentagon, did not have the necessary technology needed to get a missile with nuclear head to reach the US mainland.

North Korea’s ballistic missile KN-08 is ” probably able “to hit the targets in the United States if it is designed and developed with the desired result. But the country has not been able to test the most advanced missile in the air, and its current reliability as a weapon will be low, writes Pentagon in a report to Congress that was written before North Korea’s recent nuclear test and the launch of another missile.

– the speed of development of the rocket will also depend in part on how much technology and other support they can get from other countries, the report said.

the Pentagon believes that North Korea test several types of technologies with the goal of being able to reach the United States with a nuclear missile. Meanwhile claims Kim Jong-uns regime that the background for the recent rocket launch was that they wanted to send up a satellite that will monitor the Earth.

New technology can prevent seizure – ABC News

Epilepsioperasjon:

* Omkring 36.000 personer i Norge har epilepsi, rundt 10.000 av disse blir ikke anfallsfrie på medisiner. Det anslås at kanskje 3-4.000 av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.

* Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det epileptiske området av hjernen.

* For å kunne kartlegge nøyaktig hvor anfallene starter kan elektroder legges innenfor hodeskallen rett på hjernens overflate.

* Stereo-EEG er en annen metode, der elektrodene plasseres inne i hjernen for registrering av epileptisk aktivitet.

* Å benytte en robot til plassering av elektroder inne i hjernen kan gi raskere og mer presis lokalisering, men roboter er ikke i bruk i Norge.

* Det utføres rundt 30 operasjoner i Norge årlig.

(Kilder: Ous , Folkehelseinstituttet og Epilepsy Foundation )

Å operere vekk såkalt episenter er foreløpig den eneste metoden der epilepsien kan fjernes helt, mens andre behandlinger, som medisiner, kun kan fjerne symptomene på epilepsi. Men å finne ut nøyaktig hvor i hjernen et anfall starter, er i dag en tungvint prosess. Robotteknologi åpner muligheten for mer effektiv og mer presis kartlegging:

– Vi er nå i oppstarten med å be om å få en slik robot til Norge, sier nevrokirurg Arild Egge ved Oslo universitetssykehus (Ous), Rikshospitalet til NTB.

Nytt liv

I forrige uke slo britiske medier opp historien om 15 år gamle Billy Whitaker, en av de første i landet som ble operert for epilepsi ved hjelp av robotteknologi. Etter å ha hatt daglige epilepsianfall har han ikke hatt noen siden operasjonen for snart tre uker siden, ifølge The Telegraph. Nevrokirurg Michael Carter ved Bristol Royal Hospital for Children beskriver metoden som en revolusjon for epilepsikirurgi og tror Whitaker vil forbli anfallsfri. Norske nevrologer og -kirurger, inkludert Egge, mener det er litt tidlig å heise flagget ennå:

– Roboter har ikke revolusjonert operasjonen, men er absolutt et stort framskritt fordi den sikrer et mye høyere presisjonsnivå når det gjelder å finne episenter. Fra å kunne avgrense anfallsgivende vev i hjernen med et par millimeters nøyaktighet, kan de nå gjøre det ned til under millimeteren. Men suksess avhenger fremdeles av kirurgens arbeid. Et forbedret gevær hjelper lite hvis man ikke sikter det inn mot målet.

Les også:  Victor (8) har reddet pappas liv fem ganger

Epilepsidag

Norsk Epilepsiforbund (NEF) markerer den internasjonale epilepsidagen mandag, og generalsekretær Henrik Peersen er fornøyd med alt som kan forbedre behandlingsmetodene:

– Kirurgisk behandling er et særlig spennende område som dessverre ikke benyttes fullt ut i Norge. Langt flere kunne nok vært operert her til lands.

Det utføres nå omkring 30 operasjoner årlig for å fjerne epilepsi:

– Langt flere kunne nok vært operert her til lands, men mange pasienter venter håpløst lenge på henvisning til utredning, og behandlingsforløpene er unødvendig langvarige, ofte flere år. Nå lanseres snart retningslinjer for behandling av epilepsi som vi har fått gjennomslag for, og vi håper dette vil kunne bidra til en utvikling på dette feltet også i Norge, sier Peersen.

Egge beskriver kapasitetsmangelen som fortvilende:

– Vi vil gjerne operere så mange som mulig og er sikre på at metoden er brukt altfor lite. Vår kapasitet på Ous for epilepsioperasjoner er dårligere enn vi ønsker. Vi burde utredet og operert flere, men dette handler om ressurser.

Les også:  Fremtidig epilepsi-app skal varsle anfall

Utvikling

Den nye teknologien innebærer at legene assisteres av en robot ved plassering av elektroder inne i hjernen. Disse sender signaler til en datamaskin som danner et svært detaljert, tredimensjonalt kart av hjernen. Det er her epileptisk aktivitet blir tydeliggjort. Men robotteknologi kan også brukes til mer enn epilepsioperasjoner.

– Den kan være nyttig ved dyp hjernestimulasjon (DBS) der det er veldig viktig med presisjon. Parkinsons sykdom er en av sykdommene der dette er blant behandlingsalternativene. Biopsi av vanskelige, dyptbeliggende svulster er et annet område, sier Egge.

Han ser også for seg at roboten vil få andre oppgaver i framtiden.

Les også:  – Stress øker risikoen for epilepsi

Investment in new technology has yielded results – Sunnmørsposten

[unable to retrieve full-text content]

Satsing på ny teknologi har gitt resultat Sunnmørsposten Det er ingen tvil, hadde vi ikke tatt det strategiske valget i 2010 å satse på ny teknologi og nye patenter hadde vi ikke vært her i dag, sier fabrikksjef Lars Skog med alvor i stemmen. Sammen med kollega Inger Brunstad Sjøli er han på plass på … og mer »

“The new subject Technology and theory of research is very good news for Frogn upper secondary school.” – Amtstidende

Leder

Et spennende nytt prosjekt på Frogn videregående skole er under planlegging, og starter fra høsten. Det nye faget teknologi og forskningslære er veldig gode nyheter for Frogn vgs. Så vidt vi vet er det kun Vestby vgs. som har hatt dette tilbudet. Frogn vgs. klarer å få utnyttet kunnskap og kompetanse som finnes ved NMBU i samarbeidet mellom de to utdanningsinstitusjonene. I tillegg er de sammen kommet fram til lokale prosjekt som stillehavsøstersen i Drøbaksundet. Amta har flere ganger omtalt dette miljøproblemet, og måten ungdommen her involveres i dette på er helt strålende. Å bygge en undervannsubåt tror vi er noe som vil tiltrekke mange kreative elever som ønsker å bruke sine praktiske evner i skolearbeidet.

Når elevene også får mulighet til å lære seg 3D-printing viser skolen at de er både framtidsrettet og relevante. 3D-printing framstår, i hvert fall for oss som er voksne, som noe futuristisk vi ennå ikke helt tror på. Men det er altså helt tydelig at det er på tide å tro. Og vi gleder oss til å følge denne gjengen gjennom skoleåret, og se hva de får til.

Skolen har også valgt å satse på at elevene skal lære om bier. Tilbakegangen i bestanden av bier i store deler av verden er et problem som kan få store konsekvenser for matforsyningen fordi bienes pollinering bidrar til opptil 30 % av verdens matvareproduksjon. Den oppvoksende slekt bør ha bevissthet rundt dette, og nå gjør NMBU og Frogn vgs. et viktig arbeid i riktig retning. Vi er glad for å ha en videregående opplæring i kommunen som gir våre barn nye og spennende muligheter.

New technology can prevent epilepsianfall – ABC News

Epilepsioperasjon:

* Omkring 36.000 personer i Norge har epilepsi, rundt 10.000 av disse blir ikke anfallsfrie på medisiner. Det anslås at kanskje 3-4.000 av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.

* Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det epileptiske området av hjernen.

* For å kunne kartlegge nøyaktig hvor anfallene starter kan elektroder legges innenfor hodeskallen rett på hjernens overflate.

* Stereo-EEG er en annen metode, der elektrodene plasseres inne i hjernen for registrering av epileptisk aktivitet.

* Å benytte en robot til plassering av elektroder inne i hjernen kan gi raskere og mer presis lokalisering, men roboter er ikke i bruk i Norge.

* Det utføres rundt 30 operasjoner i Norge årlig.

(Kilder: Ous , Folkehelseinstituttet og Epilepsy Foundation )

Å operere vekk såkalt episenter er foreløpig den eneste metoden der epilepsien kan fjernes helt, mens andre behandlinger, som medisiner, kun kan fjerne symptomene på epilepsi. Men å finne ut nøyaktig hvor i hjernen et anfall starter, er i dag en tungvint prosess. Robotteknologi åpner muligheten for mer effektiv og mer presis kartlegging:

– Vi er nå i oppstarten med å be om å få en slik robot til Norge, sier nevrokirurg Arild Egge ved Oslo universitetssykehus (Ous), Rikshospitalet til NTB.

Nytt liv

I forrige uke slo britiske medier opp historien om 15 år gamle Billy Whitaker, en av de første i landet som ble operert for epilepsi ved hjelp av robotteknologi. Etter å ha hatt daglige epilepsianfall har han ikke hatt noen siden operasjonen for snart tre uker siden, ifølge The Telegraph. Nevrokirurg Michael Carter ved Bristol Royal Hospital for Children beskriver metoden som en revolusjon for epilepsikirurgi og tror Whitaker vil forbli anfallsfri. Norske nevrologer og -kirurger, inkludert Egge, mener det er litt tidlig å heise flagget ennå:

– Roboter har ikke revolusjonert operasjonen, men er absolutt et stort framskritt fordi den sikrer et mye høyere presisjonsnivå når det gjelder å finne episenter. Fra å kunne avgrense anfallsgivende vev i hjernen med et par millimeters nøyaktighet, kan de nå gjøre det ned til under millimeteren. Men suksess avhenger fremdeles av kirurgens arbeid. Et forbedret gevær hjelper lite hvis man ikke sikter det inn mot målet.

Les også:  Victor (8) har reddet pappas liv fem ganger

Epilepsidag

Norsk Epilepsiforbund (NEF) markerer den internasjonale epilepsidagen mandag, og generalsekretær Henrik Peersen er fornøyd med alt som kan forbedre behandlingsmetodene:

– Kirurgisk behandling er et særlig spennende område som dessverre ikke benyttes fullt ut i Norge. Langt flere kunne nok vært operert her til lands.

Det utføres nå omkring 30 operasjoner årlig for å fjerne epilepsi:

– Langt flere kunne nok vært operert her til lands, men mange pasienter venter håpløst lenge på henvisning til utredning, og behandlingsforløpene er unødvendig langvarige, ofte flere år. Nå lanseres snart retningslinjer for behandling av epilepsi som vi har fått gjennomslag for, og vi håper dette vil kunne bidra til en utvikling på dette feltet også i Norge, sier Peersen.

Egge beskriver kapasitetsmangelen som fortvilende:

– Vi vil gjerne operere så mange som mulig og er sikre på at metoden er brukt altfor lite. Vår kapasitet på Ous for epilepsioperasjoner er dårligere enn vi ønsker. Vi burde utredet og operert flere, men dette handler om ressurser.

Les også:  Fremtidig epilepsi-app skal varsle anfall

Utvikling

Den nye teknologien innebærer at legene assisteres av en robot ved plassering av elektroder inne i hjernen. Disse sender signaler til en datamaskin som danner et svært detaljert, tredimensjonalt kart av hjernen. Det er her epileptisk aktivitet blir tydeliggjort. Men robotteknologi kan også brukes til mer enn epilepsioperasjoner.

– Den kan være nyttig ved dyp hjernestimulasjon (DBS) der det er veldig viktig med presisjon. Parkinsons sykdom er en av sykdommene der dette er blant behandlingsalternativene. Biopsi av vanskelige, dyptbeliggende svulster er et annet område, sier Egge.

Han ser også for seg at roboten vil få andre oppgaver i framtiden.

Les også:  – Stress øker risikoen for epilepsi

Visa and Amazon choose Norwegian technology – Dagbladet.no

(Financial Newspaper): – It is interesting to see that a Norwegian entrepreneur succeed in Silicon Valley, but we have a slightly different approach, says CEO Henning Hansen in Confirmit Finansavisen.

There are around eight years ago the Norwegian American investor Alexander Vik bought market research company Confirmit 430 million and removed the company from the Oslo Stock Exchange.

Today is “Martech» -industrien (marketing technology) hotter than ever, and Medallia, with Børge Hald from Bekkestua in front as Hansen shows to have taken two billion in capital in recent years while the company is priced at around 11 billion.

– Medallia is our nearest rivals and the company we often competing against, say Hansen and continues:

– We grow, invest and make a few acquisitions, but everything is financed through operations. We have a few hundred million in the bank and is debt free.

– Marketing Technology is not the worst things you can do during the day, and it is forced violently from private investment funds, says Hansen.

The preliminary results from Confirmit shows that the company in 2015, revenues increased by 13 percent to 635 million. Meanwhile step operating profit by 55 percent to 98 million.

– We got good through 2015. The US is now by far the largest market for us with around half of the sales, says Hansen Finansavisen.

He bill clients in 60 countries and its export share is 96 percent. More, larger customers renewed their contracts with Confirmit, including Google, Best Buy, AIG, PwC, Lloyds banking, Glaxo and JP Morgan. In addition, several of the leading market research companies like Nielsen, TNS, GFK, Ipsos and Nortstat.

– We also received a number of new customers last year and actually got more of these to us after using our main competitor for a period, says Hansen said.

The new name for the client list includes Visa, Sodexo, Amazon, Federal Reserve Bank, Rockwool, Canon and Grainer.