Utdannelse
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er hysterisk opptatt av matte og naturfag, mener Unio-leder Anders Folkestad. – Han bommer totalt på målet, sier Røe Isaksen.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Innskjerping av karakterkrav for lærere, realfagssatsing og lærerløft. Mye gjøres for å redde norske elever ut av «mattekrisen».
– Vekten på matte og naturfag blir hysterisk overdrevet, sier Anders Folkestad, leder i Unio, hovedorganisasjonen for høyskole- og universitetsutdannede.
– Det er grunn til å være kritisk til at realfag har vært for lite vektlagt både i lærerutdanningen og i grunnskolen over lang tid, men det holder på å tippe over på grunn av overkompensasjon, fortsetter han.
Tirsdag i forrige uke la professor Jørn Rattsø frem en rapport fra Produktivitetskommisjonen som viste at Norge gjør det middelmådig innen utdannelse og i næringslivet.
Kommisjonen har hatt som mandat å vurdere produktivitetsutviklingen i Norge og se på årsaker til at veksten har vært svakere de senere årene.
Kommisjonen skulle også peke på områder der myndighetene bør iverksette tiltak eller justere politikken for å øke produktiviteten.
Om skolene mente kommisjonen at de er utsatt for mye detaljstyring som hindrer dem i å gjøre en god jobb.
Den påpeker at relativt lav lønn har gått utover rekruttering av lærere blant realfagsutdannede.
Vis mer
Folkestad sikter til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) kamp for å øke realfagskompetansen i Norge og Produktivitetskommisjonens ferske utredning.
Kommisjonen mener dårlige mattekunnskaper er til hinder for utviklingen av norsk økonomi.
«Røe Isaksens matteangst»
Folkestad mener produktivitetsdebatten blir for smal.
– Matte blir trukket frem i alle sammenhenger, både av kunnskapsministeren og andre. Nå høres det ut som det bare er matte som er viktig. Det er litt snevert å tro at dette skal berge den norske økonomien. Hvis Torbjørn Røe Isaksens matteangst får overtaket, fortrenger det andre viktige fagområder. Han må tenke på hva han kommuniserer. Kreativitet ligger like mye i bredden, vi må ikke snevre inn kunnskapsnivået. Jeg er ingen mattemotstander, men det må relateres til andre forhold, sier han.
Folkestad kritiserer det han mener er symbolpolitikk.
– Det holder på å bli skadelig, nesten komisk, når alle kommuner skal være realfagskommuner, sier han.
«Bommer totalt»
Utspillet kommer overraskende på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Han bommer totalt på målet. Jeg lurer på om han har tenkt gjennom det han sier. Vi har vært i regjering i halvannet år, og det tar mer enn det for å snu denne utviklingen, sier han.
– Mange vi har snakket med er engasjerte i Unio. Naturfagslærere, for eksempel. Jeg lurer på om Anders Folkestad har snakket med sine egne medlemmer om dette, sier han.
– Snakker han med så få at han bare hører realfagsstemmene? repliserer Folkestad.
Kunnskapsministeren avviser at realfagssatsingen går utover andre fag.
– Nå jobber vi for realfagsløft, og da kan vi ikke endre det annenhver uke. Det betyr ikke at det er det eneste skolene skal holde på med. Det blir hverken mindre tid eller penger til andre fag på grunn av dette.
Han påpeker at matematikk er faget med størst utfordringer.
– Vi har svakest resultater, som ligger bak frafallet senere i utdanningsløpet. Det er ikke bare Produktivitetskommisjonen som sier det. Det er en unison tilbakemelding på at vi kommer til å slite i fremtiden. At han angriper dette – det er nesten så jeg ikke helt tror det, sier Røe Isaksen.
Kunnskapsministeren legger til at det er 20 såkalte realfagskommuner i 2015.
NHO støtter ministeren
Også NHO reagerer. Are Turmo, direktør for kompetanseavdelingen i NHO, viser til at 40 prosent av NHO-bedriftene ifjor oppga at de har tapt kunder eller utsatt utvidelse på grunn av mangel på kompetanse. 20 prosent skal ha redusert virksomheten av samme grunn.
– Mangel på realfagskompetanse er en hovedforklaring her. Teknologi og innovasjon vil være helt avgjørende for vår fremtidige konkurranseevne. Da kommer vi ikke utenom at matematikk og naturfag er svært sentrale fag. Matematikk er også sentralt for å forstå egen økonomi, samfunnsøkonomi og bedrifters økonomi, sier Turmo.
Kjell Erik Lommerud, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen, er derimot enig med Unio-lederen.
– Jeg er enig med Folkestad i at mattehysteriet kan være unyansert. En nasjon trenger selvfølgelig folk som er veldig gode i matte, men det er ikke sant at alle eller de fleste trenger mye matte i yrkeslivet sitt, sier han.
Oslo: I fredagens DN klaget en videregåendeelev på at han har mer norsk enn matematikk på timeplanen, til tross for at han har valgt realfagslinjen.
Unio-leder Anders Folkestad mener balansen mellom fagene er riktig.
– Norsk er et bredt basisfag og en plattform for mattefaget. Det handler om at realfagene skal inn i en samfunnskontekst – det er der det skal brukes. Ikke bare i datamaskiner og formler. Jeg vil tro summen av realfag i tredjeklasse er ganske stor, sier han.
Les hele avisen her.
No comments:
Post a Comment