Refusjonsordningen for oljeselskapene:
78 prosent av oljeselskapenes utgifter til leting på sokkelen betales ut fra den norske stat dersom letingen eller dersom et selskaps letevirksomhet på norsk sokkel avsluttes.
Ordningen er innført for å oppmuntre norske og utenlandske selskaper å drive leting og utvinning av petroleum trass i en høy norsk særskatt på deres fortjeneste.
Resonnementet er at staten skal behandle overskudd og underskudd likt. Selskapene kan trekke utgiftene fra sine inntekter og skatter av netto overskudd. Hvis det ikke er inntekter å trekke kostnadene fra, betaler staten i stedet 78 prosent av kostnadene.
Ga enda mer: Statsminister Erna Solberg (H) avviste i Stortingets spørretime 1. juni 2016 ønsket fra Terje Breivik (V) om å utrede framtida for denne ordningen. Hun gjorde oppmerksom på at regjeringens lettelser i selskapsskatten tvert imot hadde gitt oljebransjen ytterligere 600 millioner kroner i skattelette.
Les finansminister Siv Jensens svar om spørsmålet til stortingsrepresentant Vegard Grøslie Wennesland (Ap)
For de som ikke kjenner ordningen norske og utenlandske oljeselskapers leteboring på norsk sokkel nyter godt av, virker det helt utrolig:
Men faktum er at den norske statskassa utbetaler 78 prosent av alle deres utgifter ved underskudd.
Nå ønsker SVs avgåtte stortingsrepresentant Alf Holmelid sammen med en arbeidsgruppe i SVs programarbeid, å innføre like gode vilkår for gründere som tar risiko ved å utvikle ny og klimaeffektiv teknologi.
– Det området alle mener vi er over høyden på, petroleumssektoren, gir vi veldig god offentlig backing. Det området alle er enige om skal løftes opp, bør ha minst like gode ordninger, sier Holmelid til ABC Nyheter.
Han er sivilingeniør med kybernetikk som spesialitet, har bakgrunn fra Elkem og som forskningssjef ved Universitetet i Agder, og er nå seniorrådgiver ved Universitetet.
– Grønt må få like mye som olje
Støtten til grønn teknologiutvikling skal etter arbeidsgruppas forslag ikke gis som skatterefusjon, men ved at 75 prosent av lån fra Innovasjon Norge avskrives hvis prosjektet er mislykket.
Holmelid forteller at SVs stortingsgruppe har fått Stortingets utredningsavdeling til å vurdere om en slik ordning er lovlig etter EØS-avtalen.
– De svarte at det er mulig takket være særordningene for miljøtiltak, sier Holmelid.
– Tenkningen er akkurat den samme som med oljestøtten. Rent teknisk er det en forskjell, legger han til.
Målet er å få til en grønn reindustrialisering av Norge.
Holmelid arbeider nå på Universitet i Agder med å lage et testsenter for automasjon.
Erfaringen hans bidro til at arbeidsgruppa går inn for å etablere slike testsentre rundt omkring i landet.
– Gründere over hele landet skal kunne leie seg inn og teste sine ting. Det er utrolig viktig for å få fram en ny teknologi. Mye av industrien i Norge ligger ikke i nærheten av NTNU i Trondheim, og det er dyrt for hver enkelt å bygge opp testutstyr, sier Holmelid.
Les også: – Helseteknologi kan bli milliardindustri i Norge
Logisk i EU, ulogisk her
Arbeidsgruppa ønsker også å tiltrekke store datasentre som krever mye strøm, til Norge hvor det jo er mye klimavennlig kraft.
Men som ABC Nyheter har omtalt:
Norges deltakelse i EUs fornybardirektiv har ført til at norske kraftselskap har solgt ut fiktive opprinnelsesgarantier for ren kraft til utenlandske, fossile kraftverk.
Absurd nok har det ført til at tre fjerdedeler av norsk strømforbruk formelt sett stammer fra fossile kilder eller atomkraft.
– Vil ikke ordningen med salg internasjonalt av opprinnelsesgaranti for ren kraft gjøre det uinteressant for datasentra å etablere seg her for å kunne påberope seg å være grønne?
– Det som kan være logisk i EU, å skaffe ekstra midler til sol og vind, gjelder ikke i Norge. Her er vannkraftverk lønnsomme uten videre. I Norge tjener ordningen bare til å skade imaget til norsk metallproduksjon og grønne datasentre, svarer Holmelid.
Norsk strøm til utlandet?
Arbeidsgruppa kommer også inn på et omstridt område for norsk kraftmarked, nemlig å legge nye kraftkabler til utlandet. Det kan gi mer fornybar kraft på kontinentet. Samtidig frykter industrien at konkurransefortrinnet med billig og ren norsk kraft fordufter.
– Dere skriver at det framover bør planlegges for en balansert utvikling av nye forbindelser til andre land, men legger opp til at eksport av fornybar kraft ikke skal fortrenge vridning av forbruket hjemme fra fossilt til fornybart, og uten å ta fra norsk industri konkurransefordeler. Er det ikke illusorisk i et internasjonalt kraftmarked å tro at kraftprisene til norsk industri vil forbli lavere, når det etter EØS er forbudt å favorisere norsk industri?
– Dette er et område der vi drøftet ulike problemstillinger og interesser, men ikke har konkludert med virkemidlene ennå, vedgår Alf Holmelid.
Les hele forslaget fra arbeidsgruppa
No comments:
Post a Comment