Havsnegle attacks the brains of sexual partners - NRK

Publisert 20.11.2013, kl. 09.36.

Tyske og australske forskere har nettopp oppdaget en havsnegle med et underlig paringsritual: Mens penisen pumper inn sæd, pumper et sylspist, kanyleformet penisvedheng væske inn i hodet på partneren. Forskerne har aldri sett noe lignende.

– Første gang jeg så det, ble jeg helt paff, sier Nils Anthes fra Tübingen Universität i Tyskland. Han oppdaget opprinnelig havsneglene, Siphonopteron, på en feltstudie til Great Barrier Reef i Australia og ble så fascinert at han tok dem med hjem til laboratoriet.

Nå har han undersøkt atferden, sammen med to australske kolleger, og de har nettopp offentliggjort en studie om det.

– Det er en svært spennende og dramatisk studie, men det er dessverre ikke så mange konkrete data, skriver Trine Bilde, som er professor i evolusjonær økologi ved Aarhus universitet i en e-post.

Hun savner opplysninger om hva som blir overført og hvilken effekt det har.

Væske i hjernen

Nils Anthes medgir at det dreier seg om en observasjonsstudie, men de har flere forslag til hva som skjer.

På videoen kan man se hvordan kraftige pumpebevegelser sender væsker direkte inn i partnerens hjerne. Forskerne tror det faktisk dreier seg om en slags hjernevask, hvor sneglen med en potent kjemisk cocktail overtar styringen av partnerens atferd.
Forskerne støtter seg blant annet til at havsneglen treffer svært presist: midt mellom øynene hver eneste gang. Til sammenligning stikker andre havesnegl-arter peniskanylene inn alle mulige steder i kroppen.

Fenomenet er overraskende vanlig

Hvis de har rett, vil det være første gang man ser et paringsritual hvor et dyr manipulerer partnerens atferd direkte gjennom sentralnervesystemet.

Ved å manipulere sentralnervesystemet kan sneglen få en mye raskere og mer fintunet fysiologisk respons ved å pumpe inn hormoner i kroppen.

Fenomenet med sylformede peniser er overraskende utbredt i naturen og har skapt det passende navnet traumatisk paringsatferd. For eksempel har veggelushanner en spydformet penis som de driver inn gjennom hunnens mage.
På den måten omgår hannene en beholder hunnen kan bruke til å oppbevare sæden – slik at hun kan bestemme hvilke hanner som skal befrukte eggene hennes.

Hos andre dyr, for eksempel blekksprut, kan hunnen spise sæden og bare bruke den som kommer fra de mest attraktive hannene til eggene.

Kjønnskrig drevet av evolusjonære krefter

De siste tiårene er det blitt klart at det skjer mye mer mellom hanner og hunner enn forskerne har trodd.

Det raser en kjønnskrig drevet av kjønnenes ulike interesser, noe som faktisk er en av de sterkeste evolusjonære drivkreftene man kjenner. Blant alle dyr, fra rundormer til insekter og pattedyr, er kjønnsorganene de strukturene som utvikler seg raskest og i de mest eventyrlige formene.

Havsneglene er i tillegg hermafroditter: De har kjønnsorganer for begge kjønn, og under paringsritualet både gir og mottar begge to sæd.

Egg er imidlertid langt mer kostnadskrevende, så også blant havsnegler er det forskjellige kjønnsinteresser. De har en klar preferanse for å spare på eggene og primært spre genene ved hjelp av sæd.
Innsprøytingen er kanskje en bytteavtale

Nils Anthes peker på den innledende dansen man ser på videoen. Her basker sneglene med vingene sine mens de sirkler om hverandre i slags brytekamp. Forskerne tror den som først får satt inn peniskanylen så å si vinner.

Kanskje gir innsprøyting partneren en liten fordel i en slags bytteavtale, hvor man aksepterer å befrukte noen av eggene sine mot å kvitte seg med sæden sin, slik at den som injiserer først, kanskje får litt sæd fra den andre.

En annen mulighet er at innsprøytingen legger en demper på partnerens framtidige paringslyst; en tredje at den får et sædfordøyende organ i sneglenes kjønnsåpning til å snøre seg sammen. Det kjenner man fra de alminnelige hagesneglene, som er bevæpnet med en hormonfylt kalkpil som hindrer partneren i å fortære sæden.

Effekten må undersøkes

Spørsmålene er mange, og Anthes skal nå studere den presise mekanismen og hvilken effekt den har. Anthes er allerede i gang med å ta enda bedre bilder av «peniskanylen», hvor sneglene lyn-fryses i selve i akten, før noen kan rekke å trekke noe til seg. Deretter skjæres de i skiver, slik at forskerne kan se om kanylen faktisk treffer nervebunter i hjernen.

Samtidig vil de måle om injeksjonene endrer sneglenes atferd og forsøke å kartlegge hvilke molekyler som pumpes inn.