IT
Dotcom-tidens yndling i Norge er tilbake på Børsens hovedliste. Denne gangen med en enklere plan for å erobre verden.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Startet i 2007 med kjøpet av patentene fra Opticoms datterselskap med samme navn. Opticom ble startet i 2004. Søkeselskapet Fast kommer fra samme sfære.
Har 280 patenter.
Har gått fra tre til 90 ansatte.
Lager teknologi for trykte datakretser i plast – omtrent som man trykker aviser. Har som mål å gjøre vanlige produkter smarte.
Har avtaler med en rekke selskaper, deriblant Xerox og Diagio.
Startet produksjon i 2014. Går foreløpig med store underskudd.
Vis mer
Thin Film Electronics ble fredag notert på hovedlisten på Oslo Børs. Selskapet har mange jern i ilden, og offentliggjorde nylig et samarbeid med alkoholgiganten Diageo.
– Vi er ved begynnelsen av en revolusjon for trykt elektronikk, og Thin Film er heldigvis verdens ledende selskap, sier toppsjef Davor Sutija til Dagens Næringsliv.
Sutija har fått æren av å være en av hovedtalerne ved den store mobilmessen i Barcelona som starter denne helgen. Der skal han vise frem hvordan deres trådløse brikker kan skape en dialog mellom produsent og kjøper av den eksklusive whiskyen Johnnie Walker Blue Label, og servere relevant informasjon enten man er i ferd med å kjøpe eller sitter i godstolen og skal konsumere.
– Kjøper man en såpass sjelden og relativt dyr whisky, ønsker man å vite mer om den, da er det naturlig med en elektronisk inngangsport, sier Sutija.
For dem som har fulgt teknologiselskapene på Oslo Børs de siste 15–20 årene, har Thin Film en helt spesiell plass i historien. Teknologien og navnet deres stammer nemlig fra tidenes norske teknologiboble – Opticom. Praktisk talt uten omsetning ble selskapet rundt år 2000 verdsatt til flere titall milliarder kroner. Den friskeste analysen spådde at det kunne bli verdt 3000 milliarder kroner innen ti år. Selskapet lovet revolusjon av it-bransjen med sine plastbrikker, kalt «polymerer».
– Smarte polymerer har potensial til å bli det dominerende elektriske materialet, slik som noen for 50 år sa om silisium, sa Opticom-gründer Hans Gude Gudesen i 2002.
«Klynger seg til håp»
Opticoms vekst og fall ble en sentral del av doktorgraden til Øyvind Eikrem ved NTNU. Han er nå professor ved Høgskolen i Telemark.
– Det var et veldig fascinerende selskap å følge fordi det par excellence var et høyteknologiselskap som få, om noen, skjønte noe av, men som man spekulerte mye i. Det var et selskap der en analytikerspirrevipp eller et utenlandsk meglerfirma kunne regne seg frem til at var verdt betydelig mer enn Hydro og Statoil tilsammen, sier han.
Han mener selskapet hadde kultlignende trekk, der folk ikke forsto teknologien, men trodde på gründerens genialitet og fikk bekreftelse av en stadig stigende børskurs. Det ble selvforsterkende.
– Summene var så astronomiske at man i ettertid lurer på hva som foregikk – hvordan flinke økonomiutdannede folk kunne skrive sånt, og at folk trodde på det. Folk klynger seg til håp og ignorerer realitetene, det tror jeg er en ganske vanlig menneskelig mekanisme, sier Eikrem, og legger til at bare noen få drømmer går i oppfyllelse:
– Det er noen få som blir astronomiske suksesser, men i et nytt landskap er det vanskelig å vurdere hva som er bra og hva som er tull, og mange går i baret.
«Var for tidlig»
Thin Film-sjef og kjemiingeniør Davor Sutija mener selskapets strategi i dag skiller seg klart fra gamle Opticom.
– Det var for tidlig å få til dette for 15 år siden, og man prøvde på noe mer komplisert enn vi gjør i dag, sier han.
Han mener gamle Opticom prøvde å erstatte it-industrien basert på silisium – en teknologi som blir stadig mer avansert.
– Det Opticom gjorde feil, var å lage komplekse kretser og prøve å være bedre enn silisiumskiver. Vi konkurrerer på hvor enkel en krets må være, og vi kan skalere produksjonen opp til og hundrevis av milliarder, sier han.
Les også:
Kabinansatte varsler sympatistreik med Norwegian-pilotene
- Ville vært katastrofalt for Norge
Blåst av banen av Tesla – igjen
Les hele avisen her.
No comments:
Post a Comment