HPV vaccine and no serious side effects - forskning.no

(Foto: iStockphoto)

Forskere har sett på helseregistrene til over 300 000 HPV-vaksinerte og sammenlignet dem med rundt 700 000 ikke-vaksinerte jenter født mellom 1988 og 2000 i både Sverige og Danmark.

Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe svært vanlige, seksuelt overførbare virus som kan forårsake livmorhalskreft.

- Vi kan ikke se noe som tyder på at HPV-vaksinen medfører risiko for alvorlige bivirkninger, sier Lisen Arnheim-Dahlström ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk ved Karolinska Institutet (KI).

Det er svenske og danske forskere ved KI og Statens Serum Institut i København som har stått bak studien.

– De unge jentene, som alle var mellom 10 og 18 år, ble fulgt opp i helseregistrene fra sykehus og spesialisthelsetjenesten i 180 dager etter hver vaksinering, sier  Arnheim-Dahlström og legger til at HPV-vaksinen gis i tre forskjellige doser i løpet av seks måneder.

– Hva med bivirkninger eller sykdommer registrert hos allmennlege eller legevakt?

– Vi har ikke oversikt over disse registrene, og kan ikke si noe om forbigående feber, hodepine, svimmelhet eller rødhet ved injeksjonsstedet. Det vi har valgt å prioritere er alvorlige diagnoser som er noenlunde lette å definere, men vi har ikke funnet at disse sykdommene forekommer i høyere utstrekning i den vaksinerte gruppen enn i den uvaksinerte, slår Arnheim-Dahlström fast.

Nesten 100  prosent effektiv

Siden 2012 har jenter mellom 11 og 12 år i Sverige fått tilbud om HPV-vaksinering i regi av det allmenne vaksinasjonsprogrammet. I Norge ble vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009 for jenter på 7. klassetrinn.

– Vet vi noe om hvor effektiv HPV-vaksinen er?

– De kliniske studiene, hvor vi nå har nesten ti års oppfølgingstid, viser at vaksinen fungerer. Vi ser at de vaksinerte ikke får celleforandringer, som er forstadiet til livmorhalskreft, i nesten hundre prosent av tilfellene for de HPV-typene det vaksineres mot. I tillegg har vaksinen best effekt når den gis før jentene har sin seksuelle debut, sier forskeren.

Ifølge henne er vaksinen 93 prosent effektiv for de jentene som får den i alderen 10 til 13, mens den i neste aldersgruppe viser en effekt på rundt 70 prosent.

– Celleforandringer et forstadie til livmorhalskreft, men visse typer HPV-virus fører også til kjønnsvorter. I Australia, hvor HPV-vaksinen ble innført tidligst og til flere aldersgrupper, ser man at antall tilfeller av kjønnsvorter er redusert drastisk blant de som fikk vaksinen. I tillegg har antall celleforandringer sunket og det antydes også en reduksjon i antall tilfeller av livmorhalskreft, sier Arnheim-Dahlström.

Omstridt vaksine

HPV-vaksinen har skapt debatt, både i Norge og internasjonalt. I tillegg til at man har vært skeptisk til massevaksinasjon av unge jenter i puberteten, har det også blitt argumentert med at livmorhalskreft ikke kan regnes som en dødelig epidemi til tross for at rundt 300 kvinner årlig rammes av den alvorlige sykdommen i Norge.

– I Sverige er dette tallet 450 og rundt 150 dør hvert år – et antall jeg tross alt synes er høyt. Ser man på antall celleforandringer, er det 10 000 personer som får påvist dette årlig i Sverige. Årsaken til at vi klarer å fange opp dette høye antallet er at vi, i Sverige som i Norge, innkaller alle kvinner i aldersgruppen 20 til 60 til celleprøve hvert tredje år, forteller førsteamanuensisen.

– Er det korrekt at HPV-vaksinen trolig bare virker for en 6 til 10-års periode og at jentene sannsynligvis må ta den også senere i livet?

– Vi vet faktisk ikke ennå, men det er trolig. Å ta vaksinen flere ganger synes ikke jeg er opprørende. Det er også noe man må gjøre med meslinger og TBE. I tillegg vil også helsevesenet kunne spare mye penger i fremtiden fordi disse unge vaksinerte kvinnene kan slipper samme masseundersøkelsen for livmorhalskreft, forklarer Arnheim-Dahlström.

Ifølge henne har det ikke vært stor motstand mot HPV-vaksinen.

– Mitt inntrykk er at det er få grupper, som på grunn av internett, når ut til mange med sin propaganda mot vaksiner generelt. I den vestlige verden har vi vaksinert bort de fleste av våre barnesykdommer og derfor forstår de ikke hvor alvorlig for eksempel meslinger er. Vi har en tendens til å fokusere på eventuelle bivirkninger og glemme risikoen og nytten av vaksiner, fremhever Arnheim-Dahlström.

– En solidarisk handling

Hun mener at det som gjør vaksiner så provoserende for mange personer, sammenlignet med andre legemiddel, er at de ikke helbreder.

– I stedet tilfører man noe i blodet til friske mennesker. Men vi har lett for å glemme at vaksinasjon også er en solidaritetshandling. Når du beskytter deg kan du faktisk indirekte beskytte en annen ved å unngå å overføre mulig smitte, understreker Arnheim-Dahlström.

– Men kan man allerede avskrive eventuelle langtidseffekter eller senskader av HPV-vaksinen?

– Vi vil fortsette å gjøre denne type studier, også fremover, og å følge med på utviklingen av de HPV-vaksinerte, men jo lengre tid som går fra vaksinasjonstidspunktet dess vanskeligere blir det å si om det er vaksinen eller en annen risikofaktor som spiller inn.

– Vaksiner kan også føre til bivirkninger på lik linje med andre legemidler, men man må uansett ikke glemme å veie nytte opp mot risiko, avslutter Arnheim-Dahlström.

Referanse:

Lisen Arnheim-Dahlström m.fl: Autoimmune, neurological, and venous thromboembolic adverse events after immunisation of adolescent girls with quadrivalent human papillomavirus vaccine in Denmark and Sweden: cohort study, BMJ, oktober 2013