More Skype in the living room with dementia - forskning.no

Ellen A. Andreassen Jaatun kan kommunisere med moren via Skype.

Det mener forsker i medisinsk teknologi ved NTNU.

– Min mor har demens, men kan fortsatt bo hjemme og klare seg mest mulig selv takket være en elektronisk kalender til 35 000 kroner.

– I ettertid har jeg funnet en gratis app som kunne gjort samme nytten, sier Ellen A. Andreassen Jaatun, lege og doktorgradsstipendiat innen smerte og teknologi.

Hun mener det nå er på tide at både hjelpepleiere, sykepleiere og leger får bedre tilbud om etterutdanning slik at de kan øke kunnskapen om hvilke teknologiske hjelpemidler som finnes for blant annet for eldre.

Hver fjerde ungdom

– I årene som kommer blir flere eldre med sammensatte sykdomsbilder. Hvis det ikke gjøres endringer i helsetjenestene, eller legges til rette for at folk holder seg frisk lengre enn i dag, vil hver fjerde ungdom på landsbasis måtte velge helse – eller sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, sier Jaatun.

Dette kommer frem i bakgrunnsrapport for NTNUs nye satsing på helse og velferdsteknologi.

Velferdsteknologi fremheves som en av flere løsninger av både politikere, forskere og ledere på NTNU som et viktig svar på hvordan eldre kunne bo lengre hjemme med sensorer som varsler hvis hun faller, eller overvåkningsutstyr som blinker når det er på tide å ta en blodprøve.

Møtt med hoderisting

Men hvordan kan teknologi være løsningen når det i dag ikke er kunnskap og infrastruktur i kommunene til å installere en elektronisk kalender engang?

– Det finnes allerede nå mange teknologiske hjelpemidler som ikke blir brukt fordi helsearbeidere ikke kjenner til dem, eller vet hvordan de skal brukes, forteller Jaatun. 

Hennes møte med manglende teknologisk kompetanse i helsevesenet fikk hun da hun skulle flytte til Skottland i et år for å forske. Alle de andre søsknene bor i andre byer enn moren. Hvordan skulle de nå kunne legge til rette og hjelpe moren som bor hjemme?

Jaatun tok kontakt med Hjelpemiddelsentralen for å høre om hvilke tekniske hjelpemidler som kunne brukes som støtte for å skille mellom dag og natt, og huske å ta medisinene. Hun ble møtt med hoderisting. Dette fantes ikke, var svaret hun fikk.

Med Skype i stua

Gjennom en kollega hos Sintef IKT fikk Jaatun nyss om en elektronisk kalender. Hun fant produsenten på nettet, gikk tilbake til Hjelpemiddelsentralen, som så gikk til innkjøp av kalenderen.

Den forteller moren når det er morgen, dag, ettermiddag og kveld. Kalenderen gir også beskjed om når det er tid for å ta medisiner. Jaatun fjernstyrte kalenderen fra Skottland. På den måten kunne hun oppdatere kalenderen med avtaler, og annen daglig informasjon.

Det var også innlagt Skype i kalenderen. Denne stod på hele tiden hos moren slik at Jaatun og søsknene når som helst kunne dukke opp i skjermen på stua hjemme hos henne.

Det var godt for moren å se barna sine hver dag. Samtidig kunne barna realisere sine karrierer i utlandet og der de bodde.

Seiler på en teknologibølge

– Kalenderen er knallgod, men også knalldyr, sier Jaatun.

Og legger til at det var ingen av de ansatte på Hjelpemiddelsentralen eller hjemmehjelperne som kunne hjelpe til med å installere den, eller gi support når noe gikk i stå.

Det hele var avhengig av en svært teknologikyndig datter i utlandet. I ettertid har Jaatun funnet en gratis app som kan gjøre den samme jobben.

– Manglende teknologikunnskap gjør oss alle til et lett bytte for firma som seiler på en teknologibølge hvor det de tilbyr kan ha manglende forankring til systemene og tilbudene.

– Også Hjelpemiddelsentralen blir lette å lure i denne sammenhengen. Hvordan skal velferdsteknologi komme ut i hverdagen til de eldre dersom det er ingen, eller svært få, i hjelpeapparatet som har kunnskap om hvordan utstyret skal installeres, kunne implementeres i rutiner og vurdere nytteverdi? Og ikke minst, hvordan det skal repareres? spør Jaatun.

Må begynne nå

Hun undrer seg over hvorfor kommunene ikke bruker sine IT-avdelinger opp mot data og velferdsteknologi til eldre.

– Hvorfor begynner ikke kommunene å bygge opp infrastruktur for support som kan gjøre det mulig å bruke all teknologien som finnes allerede nå, spør Jaatun.