Statoil
Ingen innrømmer å være kandidat til en av Norges viktigste sjefsjobber.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Da Helge Lund annonserte sin umiddelbare avgang som Statoil-sjef i oktober, kom det som en stor overraskelse. Det ligger i sakens natur. Du sitter ikke på toppen av store børsnoterte selskaper og tenker høyt på om du kanskje skal se deg om etter noe annet å gjøre. Du sitter pal på den toppen til du brått er hundre prosent gått av.
Derfor behøver det heller ikke bety noe som helst at DNB-sjef Rune Bjerkes kommunikasjonsdirektør så kategorisk avviser Bjerkes kandidatur. Det samme bedyrer Jon Erik Reinhardsen i Petroleum Geo-Services (PGS). Et raskt blikk bakover i arkivene viser at Helge Lund uttalte seg på veldig lignende vis før han tiltrådte jobben i 2003. Alle er de ivrige etter å understreke at de trives svært godt der de er.
Fire nøkkelkompetanser blinker seg ut når sjefsjobben i Statoil skal besettes: kunnskap om petroleumsbransjen, forståelse av internasjonale markeder, toppledererfaring og politisk innsikt.
Blant grunnene til at Rune Bjerke er et så hett eksternt navn er hans tunge toppledererfaring fra en statlig eid, børsnotert bedrift. Også hans politiske erfaring og temmelig unike nettverk i den norske makteliten taler til hans fordel. Verre er det med kunnskap om petroleumsbransjen nasjonalt og internasjonalt. Bjerke er derfor en kandidat for dem som sverger til at en god sjef kan lede hva som helst. De som ønsker seg Bjerke kan dessuten argumentere med at han ser ut til å ha lært seg bank fra scratch, så hvorfor ikke olje?
Det er langt mellom kvinnene som nevnes i spekulasjonene. En av svært få som er blitt nevnt mer enn én gang er konserndirektør for teknologi og boring Margareth Øvrum i Statoil. Hun sier som seg hør og bør til DN at hun er veldig fornøyd der hun er. Hun opplyser imidlertid at hun har meldt fra hva hun ønsker seg i Statoil fremover, men at dette ikke er noe hun har tenkt til å dele med DNs lesere.
Så spørs det hvem som egentlig ønsker seg en av kongerikets tyngste og viktigste sjefsjobber og hva styret velger å legge mest vekt på. Ingen har alt. Og har man først blinket seg ut en yndling, hjelper gjerne den menneskelige psyken til. Vil man for eksempel ha en Bjerke, så spiller man ned betydningen av bransjeerfaring og opp betydning av toppledererfaring, politisk teft og nettverk. Og dessverre er det slik at uten svært bevisste og aktive motstrategier, så ender yndlingene gjerne opp med å ligne på en selv. Dette er svært godt dokumentert i forskningen. Derfor er det overhengende fare for at denne type ansettelsespsykologi ennå ikke spiller på lag med damene.
Et annet kvinnenavn som har vært nevnt i spekulasjonene er konserndirektør Kari Olerud Moen i DNB. Med erfaring fra McKinsey og finansdepartementet har hun en cv som ligner Lunds, påpeker analytikerne. Imidlertid trekkes det frem to betydelige minus. Hun mangler både bransje- og toppledererfaring. Lund selv hadde ikke all verdens av dette da han tok over Statoil-jobben med kun ett år som toppleder og null erfaring fra bransjen. Men om det sitter langt inne for styrer å vurdere noe som helst levende vesen utenfor kategorien «hvit mann 50-55» til en toppstilling i et børsnotert selskap, så sitter det ihvertfall langt inne å fremme en kvinne som ikke er superkvalifisert på absolutt alle bauger og kanter. Derfor vil det fortsatt være en stor – om enn gledelig – overraskelse om en kvinne blir ny toppsjef i Statoil.
Eva Grinde
Les hele avisen.
No comments:
Post a Comment